Etter å ha lest gjennom mitt første innlegg, ser jeg at det har sine mangler…. Ting blir gjerne mer relevant når vi gjør det mer praktisk og konkret.
La oss når det gjelder valg at utdanning, dvs valget mellom lang og kort utdanning, ta utgangspunkt i en av de mest populære 3-årige utdanningen vi har, nemlig sykepleieutdanningen!
En herlig konkret treårig, overkommelig liten sak. Søtt og omsorgsfult, så feminint og tilgjengelig at veldig mange unge jenter velger nettopp denne utdanning (Se statistikk).
Dette er dermed en utdanning som egner seg å studere nærmere i og med at den er kjent for mange. Er du effektiv kan du være ferdig utdannet når du er 22 år! For oss som har levd litt virker dette tidlig å gå ut i et tøft arbeidsliv. For mange ung er jeg sikker på akkurat at det er helt fantastisk! Vi som har levd litt vet også at mange fort blir lei av den jobben de har, eller den karrieren de har valgt. Dette gjelder også sykepleiere. En veldefinert jobb, kan også bli en begrensende jobb, med få muligheter til kreativitet og skapermuligheter. Sykepleieryrket er kanskje også utsatt for mer feilvalg, ved at yrket er så feminisert at mange jenter velger utdanningen for å bekrefte sin kvinnelighet (Se ROSE-prosjektet), og ikke ut fra et genuint ønske eller ut fra interesser og evner! Det er flere treårige utdanning som hører til samme kategori i så måte; førskolelærer, barnevernspedagog, sosionom, bioingeniør, etc.
Hvor fastkjørt er man nå, hvis sykepleier ble noe man aldri skulle ha valgt?
