En filosofi for karrierevalg

Det som gjør mennesker til mennesker er evnen til å ta valg. Alle valg, inkludert karrierevalg, er således et eksistensielt spørsmål. Det som setter oss i stand til å velge er evnen vi har til å reflektere, før vi handler på den opplevde impuls. Refleksjonen skaper dermed en distanse til impulser, lyster og begjær. Å håndtere valg den egentlige friheten vår.

Men det er imidlertid ofte vanskelig å skaffe seg den distansen til seg selv (selvet) som kreves for en rasjonell refleksjon. Vi er påvirket av oppvekst og miljø – mangelen på avstand gjør oss blinde! Karrierevalget er dermed en utfordring.

Skal man finne ut av seg selv må vi legge merke til hva vi gjør, etc etc, men la oss foreløpig hoppe over en del filosofiske utleggninger og konkludere: Vi forholder oss til oss selv gjennom praktisk omgang med verden. Beskuing av egen navle er dermed ikke en god strategi når egne valg skal tas. Vår selvforståelse kommer først og fremst til uttrykk i vår umiddelbare omgang med ting og mennesker. En aktiv deltagelse i verden blir dermed en forutsetning for gode valg. Godt valg!

Dermed, for å komme fram til poenget, kan det å velge et langt utdanningsløp ved alder 19 år oppleves som meget feil bare få år etter.

Således kan det finnes mange strategier som kan være fruktbare i det man står på trappene til et slikt valg. Jeg vil her foreslå noen, men det betyr ikke at det er sannheten.

1) Ta et valg som gir deg de nødvendige frihetsgradene for fremtiden

2) Et fornuftig mellomspill før valget (utsett valget om utdanning og bruk hodet og kroppen på en aktivitet som modner)

3) Kartlegg valgmulighetene til det valget du forestiller deg å ta (som regel vil de fleste utdanninger ha mange veier videre, men det er best om de kjenner disse på forhånd)

Husk at hver gang du velger skjer det på bakgrunn av et tidligere valg. Siden det valget du tar i dag vil ha stor betydning (og ikke bare selve valget, men MÅTEN du tar valget på) for din framtid bør dagen i dag bli dagen hvor du anerkjenner valgets betydning og handler mest mulig reflektert i forhold til det.

Karriereløp, sprint eller maraton

De fleste av oss er mer eller mindre opptatt av den såkalte karrieren. Lønn, arbeidsoppgaver og status definerer vår subjektive verdi. Vi bør både være kritisk til dette presset samtidig som vi bør gi etter for det.

Balansegangen er komplisert. Vi vil sitte med begge hendene på rattet.

Men hvordan plotter vi inn riktig adresser i GPS`en?

Du vil sikkert ha en så god karriere som mulig. Hvordan? Hva er målet med karrieren din da? Er det penger eller er det lykke? Er det berømmelse og respekt? Er det å være det beste du kan være? Er du på søken etter ditt talent?

På talentjakt i eget hode

La oss ta som utgangspunkt at du ikke er helt sikker på akkurat hva du vil bli, men at du har en viss anelse. Jeg vil ut fra dette skissere opp noen hovedalternativer. I dag har de aller fleste evner og ressurser til å gjennomføre et kortere eller lengere studieløp avhengig av interesser og evner. Langt løp henger mer sammen med interesse, evne og motivasjon, enn kortere løp, men la oss anta at de fleste kan velge en form for kort eller langt løp.

Korte løp har sine fordeler. De er mer overkommelig, selvsagt. Målet er tydligere og ikke for langt fram. Korte løp fører ofte fram til et mer eller mindre avgrenset yrke. Du kan se deg selv bli ferdig og få en jobb! Bra – ta det korte løpet!!

Lange løp har også sine fordeler. De varer lenger, det er mer jobb, mer å lese, mer å gjøre, men fruktene kan bli saftigere og flere til slutt.  Man bør kunne forvente mer lønn, men obs obs – det gjelder ikke alltid!! De to årene ekstra du bruker i forhold til de som greide seg med tre år, har de brukt til å allerede betale ned på et mindre studielån enn det du har. Så uansett vil det gå flere år før du reelt sett blir rikere, hvis du i det hele tatt blir det. Uansett rikdom har du mest sannsynlig en plattform som gjør at du kan velge blant litt flere yrker enn de som valgte kort løp. Men det betyr ikke nødvendigvis at det er flere ledige jobber. La meg være litt frekk å si at hvis du har valgt et langt løp burde du inneha et talent som gjør at du allerede har analysert situasjonen og er mer eller mindre klar over hva du begir deg ut i.

Ok, da har vi et bilde som er så klart som vi kan regne med å få det før en avgjørelse kan tas. Det er langt fra krystallklart, men bedre blir det sjelden.

Det kan virke innlysende at det er lurt å ta det lange løpet – maratonet! Jeg har til hensikt å vise at det ikke er tilfellet alltid. Mer om det senere.